Hva kan vi finne ut når vi tar MR av kjeven?

Mange som kommer til oss har hørt om MR, men lurer på hva vi egentlig kan finne ut av.
En MR (magnetresonans) er en undersøkelse som bruker et sterkt magnetfelt til å ta detaljerte bilder av kjeveleddet – ikke bare av knoklene, men også av bløtvev som leddskiven, muskler og leddbånd. Derfor kan MR gi oss et unikt innblikk i hvordan kjeveleddet fungerer og hvorfor du har plager.

Når er MR aktuelt?

De fleste som har kjeveplager trenger ikke avanserte bilder.
Ofte blir plagene bedre av seg selv eller med behandling og enkle tiltak.
Men, i noen tilfeller er MR nyttig – for eksempel hvis:

• du har vedvarende smerter uten kjent årsak
• kjeven låser seg eller gapeevnen er redusert
• vi mistenker betennelse i kjeveleddet
• du har hatt skade, hevelse eller tydelige forandringer i bittet
• du har kjent leddsykdom, eller vi skal følge opp tidligere funn

MR brukes når undersøkelsen kan påvirke videre behandling – ikke “bare for å se”.

Hva kan vi se på MR av kjeven?

Leddskiven

Leddskiven er en liten støtdemper mellom leddflatene.
På MR kan vi se om den ligger på riktig plass, har forskjøvet seg, eller fått endret form.
Ved tydelig forskyvning kan skiven hindre normal bevegelse, og det kan forklare at kjeven låser seg eller lager klikkelyd.

Væske og betennelse

MR viser om det finnes væske i leddet – et tegn på irritasjon eller betennelse.
Dette er ofte knyttet til smerte, og mengden væske kan si noe om hvor aktiv betennelsen er.

Knokkel og benmarg

MR kan vise tidlige forandringer i leddhodet (benmargsødem) som tyder på belastning eller irritasjon.
Ved uttalte forandringer kan vi vurdere om det er snakk om slitasje (artrose) eller annen sykdom i leddet.

Bevegelsen av kjeven

MR tas som regel både med lukket og åpen munn.
Da kan vi se hvordan kjeveleddet beveger seg – om skiven følger med som den skal, og om leddhodet har normal bevegelse.

Andre strukturer

Samtidig får vi et blikk på området rundt leddet – for eksempel spyttkjertler, muskler, bihuler og strukturer nær øret.
Dette kan hjelpe oss å utelukke andre årsaker til smerter.

Andre bildeundersøkelser

I noen situasjoner er andre typer bilder bedre egnet:

• CT eller CBCT brukes først og fremst hvis vi skal vurdere selve beinet – for eksempel ved mistanke om slitasje, brudd eller ved kirurgisk planlegging.
• Panoramarøntgen (OPG) gir en enkel oversikt, men viser bare grove forandringer.
• Ultralyd kan i noen tilfeller brukes for å se væske eller forskyvning av skiven, men gir ikke like detaljerte bilder som MR.

Oppsummert

MR av kjeven gir oss muligheten til å se hvordan leddet fungerer, og hvorfor du eventuelt har smerte eller låsning.
Vi bruker MR når den kan bidra til en tryggere diagnose og bedre planlegging av behandling – ikke som rutine på alle.
Undersøkelsen er trygg, uten stråling, og gjør det mulig å se både det vi mistenker – og andre funn som ikke alltid er synlige ved vanlig undersøkelse.

Har du kjeveplager som ikke gir seg, eller du er usikker på hva du skal gjøre, bestill time hos oss! Vi hjelper deg gjerne 😊

Kilder:

Whyte A et al. Imaging of the Temporomandibular Joint, Clinical Radiology (2020). DOI: 10.1016/j.crad.2020.06.020

Helsedirektoratet: Radiologisk undersøkelse av kjeveledd ved TMD (2020) lenke