For helsepersonell

Konservativ behandling vs kirurgi

En forskningsrapport fra Kunnskapssenteret i fra 2013 konkluderte med at forskjellene i effekt på smerte og gapeevne mellom kirurgiske og ikke­kirurgiske behandlingsmetoder er små og sannsynligvis ikke klinisk relevante. De kirurgiske behandlingsmetodene artrosentese og åpen kirurgi kan muligens ha noe bedre effekt på smerte enn ikke­kirurgisk behandling. Det antas at opptil 90% kan behandles med ikke­kirurgiske metoder. (3)

Det vil derfor være god praksis og starte med reversibel ikke­kirurgisk behandling før man eventuelt beveger seg over til mer invasive metoder. Med andre ord er det viktig å forsøke behandling i riktig rekkefølge. Dersom man starter med ikke­reversibel behandling som f.eks. tilpasning av bitt eller discektomi har man ingen vei tilbake dersom pasienten responderer negativt.

1. Anastassaki KA, Hugoson A, Magnusson T. Prevalence of symptoms indicative of temporomandibular disorders in adults: cross­sectional epidemiological investigations covering two decades. Acta Odontol Scand 2012;70(3):213­223.

2. Manfredini D, Guarda­Nardini L, Winocur E, Piccotti F, Ahlberg J, Lobbezoo F. Research diagnostic criteria for temporomandibular disorders: A systematic review of axis i epidemiologic findings. Oral Surgery, Oral Medicine, Oral Pathology, Oral Radiology and Endodontologyn 2011;112(4):453­462.

3. Strøm V, Dalsbø TK, Lund Håheim L, Kirkhei I, Reinar LM. Effekt av kirurgisk behandling for personer med temporomandibulær dysfunksjon . Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 02 – 2013. ISBN 978­82­8121­515­3 ISSN 1890­1298.