Henger migrene og kjeveplager sammen?
JA! - Ny forskning viser hvorfor de bør behandles samtidig
Mange som plages med migrene, opplever også smerter i kjeven eller tyggemuskulaturen. Det er faktisk ikke tilfeldig. Både migrene og temporomandibulær dysfunksjon (TMD) involverer de samme nervebanene i hodet og ansiktet – og påvirker derfor hverandre.
Når begge tilstander opptrer samtidig, kan de forsterke hverandre. Det betyr at en ubehandlet kjeveplage kan gjøre migrenen verre – og motsatt.
Hvor vanlig er det?
Migrene rammer omtrent 15 % av befolkningen, og temporomandibulær dysfunksjon (TMD) forekommer hos 5–12 %, i enkelte studier opp mot 30 %. Mange har begge deler.
Forskning viser at personer med TMD har opptil ti ganger høyere forekomst av migrene enn de uten kjeveplager.
Felles nevrologisk kobling: Trigeminusnerven
Både migrene og TMD er mediert av det trigeminale systemet, altså de nervebanene som formidler smerte fra hode, ansikt og kjeve til hjernen.
Dette nervesystemet fungerer som et felles «trafikknutepunkt» for smerteimpulser fra hele det kraniofaciale området. Når trigeminusnerven blir overaktiv eller sensitiv, kan signalene fra ett område, for eksempel kjevemuskulaturen, påvirke hvordan hjernen tolker smerte fra andre områder, som tinning, øye eller panne.
Selv om migrene og TMD er to ulike tilstander med forskjellig årsak (etiologi) og sykdomsmekanisme (patofysiologi), er de koblet sammen gjennom denne felles nevrologiske forbindelsen. Det betyr at irritasjon eller betennelse i kjeveledd eller tyggemuskler kan «skru opp volumet» på smertebanene i trigeminusnerven og dermed gjøre migrenen mer intens eller lettere å trigge.
På samme måte kan langvarig migrene øke følsomheten i kjeve og ansiktsmuskler. Denne gjensidige påvirkningen gjør at mange får en ond sirkel der smerter i hode og kjeve forsterker hverandre over tid.
Faktaboks: Det trigeminocervikale systemet – koblingen mellom migrene og TMD
Felles smertebane:
Trigeminusnerven (V) leder det meste av smerte fra ansikt og hode. Den har tre hovedgrener:
- V1 – panne, øye og hjernehinner (relevant ved migrene)
- V2 – kinn og midtre ansikt
- V3 – kjeve, kjeveledd og tyggemuskulatur (relevant ved TMD)
Felles «koblingsstasjon» i hjernestammen:
I det trigeminocervikale komplekset (TCC) møtes smertesignaler fra trigeminus og de øvre nakkenerver. Her kan signaler fra én gren av trigeminusnerven påvirke eller forsterke aktiviteten i de andre (V1, V2 og V3) – et fenomen kjent som konvergens.
Hvordan kan migrene og kjeveplager forsterke hverandre?
Konvergens (krysskobling): Smertesignaler fra kjeve og hode møtes i samme område i hjernestammen (TCC). Derfor kan smerte i kjeven «aktivere» de samme nervecellene som gir ved migrene – og motsatt.
Sensitisering (overfølsomhet): Når signalene gjentas over tid, kan nervecellene i TCC bli mer følsomme. Det gjør at smerten kjennes sterkere, varer lenger og kan spre seg til flere områder.
Gjensidig påvirkning: Dette er et resultat av samspillet mellom konvergens og sensitisering. En aktiv migrene kan øke følsomheten i kjeve- og nakkemuskulatur, mens smerte fra kjeveleddet kan senke terskelen for migreneanfall. Derfor bør begge tilstander vurderes og behandles i sammenheng.
Kilder:
- Bartsch & Goadsby, Brain 2003; 126:1801–1813
- Henssen et al., Front Neuroanat 2016; 10:53
- Bizzarri et al., J Oral Facial Pain Headache 2024; 38:54–64
Hva bør vurderes ved utredning?
En grundig utredning bør omfatte:
- en kartlegging av hodepinen
- om smerten kommer fra kjevens muskler, kjeveleddene eller begge deler
- nakkens rolle (stramme nakkemuskler kan forverre plagene)
- stress og kjevepressing (bruksisme)
- eventuelle andre smertetilstander som fibromyalgi, søvnproblemer eller psykososiale faktorer
Migrene og TMD forekommer ofte sammen med andre plager som angst, depresjon, ryggsmerter og irritabel tarm. Jo flere overlappende smertetilstander en person har, desto større er risikoen for at smertene blir mer langvarige og belastende.
Derfor vurderes også søvnhygiene, stress og livsstil, viktige deler av den biopsykososiale tilnærmingen som hjelper til med å dempe overfølsomhet i nervesystemet og fremme bedre funksjon.
Dette gir et bilde av hvordan plagene henger sammen og hvilke tiltak som kan hjelpe mest.
Behandling: best effekt når man kombinerer
Forskningen viser at den beste effekten oppnås når man kombinerer behandling fra flere fagfelt, ikke bare medisiner.
Et godt behandlingsopplegg kan bestå av:
- Behandling av kjeve og nakke hos behandler med kompetanse på TMD og orofacial smerte
- Tiltak for å redusere bruksisme (kjevepressing)
- Rådgivning og stressmestring
- Migrenebehandling hos lege eller nevrolog (for eksempel CGRP-hemmere, betablokkere eller trisykliske antidepressiva)
- Tannskinne/stabiliseringsskinne når dette er indisert
Studier viser at kombinasjonen av flere tiltak gir bedre effekt enn enkelttiltak alene, særlig når behandlingen rettes mot både kjeveplagene og migrenen samtidig.
Nye behandlingsmuligheter
Et spennende forskningsfelt er CGRP-medisiner, som allerede brukes mot migrene.
Dette signalstoffet (kalsitonin-genrelatert peptid) ser også ut til å spille en rolle ved kjeveplager.
I fremtiden kan slike medisiner derfor potensielt bli brukt som en felles behandling for både TMD og migrene, noe som kan forenkle og forbedre behandlingsforløpet for mange pasienter.
Samarbeid er nøkkelen
Pasienter med både migrene og kjeveplager har ofte overlappende smertemønstre.
Forskning viser at en tverrfaglig tilnærming der fagpersoner fra forskjellige fagområder samarbeider gir bedre resultater.
Når en behandler med fordypning i TMD og orofacial smerte samarbeider med lege, nevrolog eller psykolog, ivaretas både lokale og sentrale faktorer som påvirker smerten.
Målet er at pasienten får riktig diagnose, målrettet behandling og trygg oppfølging på tvers av fagområder.
Mats Klemsdal, Kiropraktor MNKF
Mats behandler smerter i kjeve og ansikt. Han er kiropraktor som spesialiserer seg på temporomandibulær dysfunksjon (TMD) og har lang erfaring med behandling av kjevesmerter og relaterte plager.