Tinnitus uten hørselstap kan skyldes påvirkning fra kjeve, nakke eller hode – noe man kaller somatisk tinnitus. Det betyr at smertesignaler fra muskler, ledd og nerver i dette området kan «blande seg inn» i hjernens lydsystem [2]. For eksempel kan overbelastede tyggemuskler eller spent nakkemuskulatur være med på å forsterke eller utløse tinnitus.

Hos noen kan tinnitusen forverres av dårlig holdning, stress, tannpressing (bruksisme), eller etter tannbehandling. Dette gir oss viktige hint: Kanskje behandlingen ikke alltid bør starte i øret – men i kjeven?

Selv om forskningen ikke er helt entydig, tyder flere studier på at behandling av TMD kan redusere øresymptomer hos mange [3]. Det gjør dette til et felt som fortjener mer oppmerksomhet – både blant behandlere og pasienter.

Hva viser forskningen?

I én studie ble personer med tinnitus og dokumentert kjeveleddsdysfunksjon (TMD) sammenlignet med personer som hadde tinnitus, men ingen subjektive kjeveplager [4]. Resultatene viste at de med tinnitus og TMD var yngre, oftere kvinner, hadde bedre hørsel, lavere opplevd tinnitusvolum og i større grad kunne påvirke tinnitusen ved å bevege på kjeve eller nakke. Vanlige risikofaktorer for tinnitus – som høy alder, dårlig hørsel og det å være mann – var mindre relevante hos dem som hadde både tinnitus og TMD. Dette tydet på at tinnitusen i disse tilfellene kunne være knyttet til kjeveleddsplagene, og ikke til klassiske årsaker som hørselskade.

I en annen studie fra de samme forskerne kom det igjen frem at personer med både tinnitus og TMD oftere var kvinner, var betydelig yngre og hadde fått tinnitus tidligere i livet enn dem uten TMD [5]. I tillegg var det vanligere at disse pasientene kunne dempe tinnitusen med lyd eller musikk og oftere kunne påvirke tinnitusen gjennom bevegelser i kjeve eller nakke.

En studie, utført av Ward et al., viste at en høyere andel av personene med somatisk tinnitus hadde pulserende tinnitus (ikke relatert til hjerterytmen), var under 40 år, opplevde variasjoner i tinnitusens styrke og hadde TMD [6]. Også her så man at mange kunne påvirke lyden med bevegelser i kjeven. 

En vitenskapelig gjennomgang publisert i 2023 undersøkte sammenhengen mellom temporomandibulære lidelser (TMD) og tinnitus [3]. Studien analyserte forskningslitteratur fra de siste 20 årene og konkluderte med at forekomsten av tinnitus blant pasienter med TMD er anslått til 37,4 %. Dette underbygger at kjeveleddsproblemer kan spille en vesentlig rolle i utviklingen av tinnitus.

Anatomiske og strukturelle sammenhenger

Flere studier har sett på hvordan kjevestruktur og skjelettforhold kan påvirke tinnitus. Noen funn inkluderer:

• Endret plassering av kjeveleddsskiven hos pasienter med TMD og tinnitus [7].
  
• Mindre dybde i kjeveleddsgropen hos de med både TMD og tinnitus [8].
  
• Vedvarende åpning i benstruktur (foramen of Huschke) som gjør at kjevevev presser seg inn i mellomøret og skaper tinnitus [9]. 

Slike strukturelle forhold gir støtte til teorien om at nærhet og påvirkning mellom kjeveledd og øret kan spille en rolle i utviklingen av tinnitus hos enkelte.

Psykiske og sosiale faktorer spiller også inn

Flere studier viser at personer med både TMD og tinnitus ofte opplever:

• Stressrelatert tinnitus [10]
  
• Lavere livskvalitet [11]
  
• Mer alvorlige symptomer [12]
  
• Samtidig hodepine, svimmelhet, nakkesmerter og lydømfintlighet [10], [11], [12], [13].

Tinnitus hos denne pasientgruppen henger ofte sammen med komplekse psykososiale belastninger. Stress, søvnproblemer og smerter ser ut til å forverre både tinnitus og kjeveplager. Dette understreker behovet for en helhetlig tilnærming i behandlingen – der man ikke bare fokuserer på selve tinnitusen, men også på underliggende årsaker.

Kan behandling hjelpe?

Ja, det finnes lovende funn. Studier viser at behandling av TMD – enten med manuell behandling, bittskinner eller øvelser – kan redusere eller til og med fjerne tinnitus i enkelte tilfeller:

• I én studie forsvant tinnitus helt hos 26,6 % av pasientene etter behandling [14].
  
• En annen studie viste redusert tinnitus etter behandling rettet mot TMD-relatert smerte [15].
  
• Fysikalsk behandling av kjeve og nakke viste god effekt – spesielt hos dem med høy tinnitusalvorlighet og trykkømhet i tyggemuskulaturen [16].

Oppsummert

Tinnitus og TMD har en dokumentert sammenheng hos mange. Behandling av kjeveplager kan være en nøkkel – spesielt hvis tinnitusen:

• Varierer med kjeve- eller nakkebevegelse
  
• Oppstår i ung alder
  
• Forverres av stress

Det er viktig med grundig utredning og en individuelt tilpasset behandlingsplan som tar hensyn til både kroppslige og psykiske faktorer.

Plages du med øresus og kjeveplager? Vi hjelper deg gjerne med utredning og behandling. 😊

[1] P. M. Kusdra, J. Stechman-Neto, B. L. C. de Leão, P. F. A. Martins, A. B. M. de Lacerda, og B. S. Zeigelboim, «Relationship between otological symptoms and TMD», Int. Tinnitus J., bd. 22, nr. 1, s. 30–34, 2018.

[2] S. Michiels mfl., «Diagnostic criteria for somatosensory tinnitus: a delphi process and face-to-face meeting to establish consensus», Trends Hear., bd. 22, s. 2331216518796403, 2018.

[3] A. M. Inchingolo mfl., «Correlation between Temporomandibular Disorders and Tinnitus and Possible Treatment Strategies: Comprehensive Review», Appl. Sci., bd. 13, nr. 15, 2023, doi: 10.3390/app13158997.

[4] V. Vielsmeier, T. Kleinjung, J. Strutz, R. Bürgers, P. M. Kreuzer, og B. Langguth, «Tinnitus with temporomandibular joint disorders: a specific entity of tinnitus patients?», Otolaryngol.–Head Neck Surg., bd. 145, nr. 5, s. 748–752, 2011.

[5] V. Vielsmeier mfl., «Temporomandibular joint disorder complaints in tinnitus: further hints for a putative tinnitus subtype», PLoS One, bd. 7, nr. 6, s. e38887, 2012.

[6] J. Ward, C. Vella, D. J. Hoare, og D. A. Hall, «Subtyping somatic tinnitus: a cross-sectional UK cohort study of demographic, clinical and audiological characteristics», PLoS One, bd. 10, nr. 5, s. e0126254, 2015.

[7] D. Lavinsky, J. Lavinsky, E. T. Setogutti, D. D. S. Rehm, og L. Lavinsky, «The role of magnetic resonance imaging of the Temporomandibular joint to investigate tinnitus in adults with Temporomandibular joint disorder: a comparative study», Int. Arch. Otorhinolaryngol., bd. 24, nr. 01, s. e68–e72, 2020.

[8] M. Koparal, M. Sirik, G. Y. Yavuz, og B. Ege, «Evaluation of the relationship between temporomandibular joint disorders and tinnitus with computed tomography», J. Stomatol. Oral Maxillofac. Surg., bd. 123, nr. 4, s. e199–e205, 2022.

[9] K. Lim, J. Jung, J. Rhee, og J. Choi, «Temporomandibular joint herniation through the foramen of Huschke with clicking tinnitus», Eur. Ann. Otorhinolaryngol. Head Neck Dis., bd. 136, nr. 6, s. 497–499, 2019.

[10] N. K. Edvall mfl., «Impact of temporomandibular joint complaints on tinnitus-related distress», Front. Neurosci., bd. 13, s. 879, 2019.

[11] G. Kong, S. Lee, K. S. Park, J. Cho, K. Kim, og I. Ha, «Association of temporomandibular disorders and tinnitus with health‐related quality of life: A cross‐sectional study using the Fifth Korea National Health and Nutrition Examination Survey», J. Oral Rehabil., bd. 49, nr. 3, s. 283–294, 2022.

[12] P. Hilgenberg, A. Saldanha, C. Cunha, J. H. Rubo, og P. C. R. Conti, «Temporomandibular disorders, otologic symptoms and depression levels in tinnitus patients», J. Oral Rehabil., bd. 39, nr. 4, s. 239–244, 2012.

[13] G. Fernandes, D. A. de G. Gonçalves, J. T. T. de Siqueira, og C. M. Camparis, «Painful temporomandibular disorders, self reported tinnitus, and depression are highly associated», Arq. Neuropsiquiatr., bd. 71, s. 943–947, 2013.

[14] Webster, Guilherme, Ikino, Cláudio Márcio Yudi, Salles, Bertholdo Werner, Lino, Aline da Rocha, Manoel, Evandro Maccarini, Carreirão Filho, Waldir, «Evaluating the effect of the temporomandibular disorder treatment over tinnitus», Int. Arch. Otorhinolaryngol., bd. 15, nr. 3, s. 327–332, 2011.

[15] A. Van der Wal mfl., «Sex differences in the response to different tinnitus treatment», Front. Neurosci., bd. 14, s. 422, 2020.

[16] G. Plaza‐Manzano, P. Delgado‐de‐la‐Serna, M. J. Díaz‐Arribas, D. P. Rodrigues‐de‐Souza, C. Fernández‐de‐las‐Peñas, og F. Alburquerque‐Sendín, «Influence of clinical, physical, psychological, and psychophysical variables on treatment outcomes in somatic tinnitus associated with temporomandibular pain: evidence from a randomized clinical trial», Pain Pract., bd. 21, nr. 1, s. 8–17, 2021.