Hypermobilitet - Kjeveleddsluksasjon
-
Faglig kvalitetssikret av: TMD-klinikken
- Sist oppdatert: 22/02/2026
Et hypermobilt ledd kan strekkes lenger enn det man anser som normalt. Dersom man er hypermobil i kjeveleddene kan kjeven gå ut av ledd og føre til en såkalt “open lock”. Dette innebærer at man ikke klarer å lukke munnen igjen etter et stort gap [1,2,4].
Symptomer:
- Du klarer ikke å lukke munnen igjen etter et stort gap
- Følelse av at kjeven står fast i åpen stilling
- Ofte smerter og betydelig ubehag i kjeveleddene [1,2,4]
Årsak:
Ved hypermobilitet er leddbåndene som stabiliserer kjeveleddet mer tøyelige enn normalt. Da kan underkjeven gli for langt frem og kile seg fast foran leddets benstruktur. Dette skjer typisk etter:
- Kraftig gjesping
- Stort gap hos tannlege
- Langvarig åpen munn, for eksempel ved oppkast eller kirurgi [1,2,3,4]
Vurdering:
En kjeveleddsluksasjon er som regel lett å kjenne igjen, fordi man ikke klarer å lukke munnen. Tilstanden bør vurderes av helsepersonell med erfaring i TMD.
Dersom det er kraftige smerter og muskelspasmer som gjør det vanskelig å få kjeven på plass, kan det være nødvendig med smertestillende og lokalbedøvelse. I slike tilfeller er legevakt eller akutt helsehjelp riktig instans [1,3].
Behandling:
Kjeven må settes på plass igjen av kyndig helsepersonell. Dette gjøres vanligvis manuelt.
Ved uttalte smerter og muskelspenninger kan det være nødvendig med:
- Smertestillende medisiner
- Lokalbedøvelse i kjeveledd og omkringliggende muskler
- Akutt hjelp via legevakt dersom kjeven ikke lar seg reponere [1,3]
Etter at kjeven er satt på plass er det vanlig med ømhet i flere dager. Da kan følgende være aktuelt:
- Reseptfrie smertestillende og betennelsesdempende medisiner
- Kuldebehandling med ispose mot området [1,3]
Ved gjentatte episoder kan kjevekirurgiske tiltak vurderes for å begrense overbevegeligheten i leddet, men dette gjelder kun et lite mindretall pasienter [1,4].
Hva kan du gjøre selv:
Etter at kjeven har vært ute av ledd er det viktig å:
- Unngå store gap i en periode
- Velge myk mat og unngå harde og seige matvarer
- Utføre stabiliserende øvelser for kjevemuskulaturen etter veiledning fra behandler [1,3]
Kilder:
[1] Beecroft E, Palmer J, Penlington C, et al. Management of painful temporomandibular disorder in adults. NHS England Getting It Right First Time (GIRFT) and Royal College of Surgeons’ Faculty of Dental Surgery, 2024 (versjon 1.1 august 2025). https://www.rcseng.ac.uk/-/media/FDS/Comprehensive-guideline-Management-of-painful-Temporomandibular-disorder-in-adults.pdf
[2] Schiffman E, Ohrbach R, Truelove E, et al. Diagnostic Criteria for Temporomandibular Disorders (DC/TMD) for Clinical and Research Applications: recommendations of the International RDC/TMD Consortium Network* and Orofacial Pain Special Interest Group†. J Oral Facial Pain Headache. 2014;28(1):6-27. https://doi.org/10.11607/jop.1151
[3] Helsedirektoratet, «Temporomandibulær dysfunksjon – TMD. Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling», Helsedirektoratet, sist faglig endring 21. november 2016. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/temporomandibulaer-dysfunksjon-tmd
[4] Alstergren P, et al. Temporomandibular disorders among Ehlers-Danlos syndromes. J Int Med Res. 2024;52(4):3000605241242582. https://doi.org/10.1177/03000605241242582